Hvordan bli synlig i Google

Jeg får ofte spørsmål om hvorfor en nettside ikke synes i Google eller hvorfor Google «ikke har fått med seg» en nettside.

Når man først publiserer en nettside, kan ta det riktignok ta litt tid før Google og andre søkemotorer oppdager den. (Det kan du hjelpe dem med. Tips Google her og Bing her.)

Som oftest har imidlertid Google fått med seg nettsiden. Problemet er snarere at de ikke synes nettsiden virker viktig nok til å vises på første side av søkeresultatene.

Så hvordan avgjør Google hvilke sider som skal komme øverst?

Googles førsteprioritet når de skal bestemme rekkefølgen på søkeresultatene er å løfte frem den aller beste informasjonen. Det vil si at de forsøker å plassere den siden som raskest og best svarer på behovet til personen som søkte øverst.

Men systemet er ikke feilfritt. Mange av dem som ikke er på en av de øverste plassene vil strekke seg langt for å bryte inn i toppen. Det er ikke mangel på dem som gladelig manipulerer systemet for å komme høyere i Google, selv om produktet deres ikke fortjener det.

For å unngå slik manipulasjon er den nøyaktige oppskriften til et Google-søk minst like hemmelig som oppskriften på Coca-Cola. Det er imidlertid noen ting vi vet og noen ting vi kan gjette oss frem til.

Det er antatt at Google bruker mer enn 300 signaler (faktorer) for å bedømme hvor høyt en nettside skal komme.

Noen viktige signaler Google bruker for å avgjøre plassering

• Innholdet

  • Nevnes søkeordene forholdsvis ofte og i sammenhenger som gir mening

  • Er innholdet rimelig unikt? Det holder ikke bare å kopiere en artikkel fra Wikipedia.

  • Er det nok innhold til å gi mening? Det skal gjerne mer til enn bare en overskrift og ett avsnitt eller to.

• Lenker til nettstedet

  • Hvor mange andre nettsteder lenker til nettstedet? Hver lenke er som en tillitserklæring å regne.

  • Har lenkene «autoritet». En tillitserklæring fra Aftenposten eller Universitet i Oslo veier normalt tyngre enn hva en tilfeldig rosablogger mener.

• Annen omtale de kan finne

  • Utvetydig omtale av en bedrift, f.eks. på nyhetssider, kan gi bedriftens nettsider et generelt løft.

• Brukervennlighet

  • Er nettstedet mobilvennlig?

  • Reagerer nettstedet raskt?

• Andre brukeres brukermønster

  • Klikker folk på nettstedet når det dukker opp blant søkeresultatene?

  • Kommer folk raskt tilbake til Google etter et besøk på siden, eller virker det som om de fant det de lette etter?

• Søkerens eget brukermønster

  • Hvor i verden befinner søkeren seg? Lokale resultater vil gjerne bli prioritert

  • Hva har søkeren vist interesse for før? En som tidligere har vist interesse for internasjonal politikk vil se andre resultater for «Thailand» enn en som ofte søker etter feriereiser.

  • Sider man besøker ofte vil komme høyere enn andre

Det er et eget fag å bli synlig i Google

Søkemotoroptimalisering (eller SEO, en forkortelse av Search Engine Optimization) heter det. Det er et fagfelt der du finner mange dyktige og ærlige rådgivere, men minst like mange som gjerne tar snarveier på dine vegne, og risikerer å få deg straffet av Google.

Hvis du bare er ute etter en liten forbedring – noe som kan hjelpe hvis konkurransen ikke er spesielt hard – er det noen raske grep man kan ta for å få et lite løft.

Men hvis du har vurdert ulike trafikkstrategier og bestemt deg for at såkalt organisk trafikk fra Google er viktig for markedstrategien din, er det noe du må investere i og jobbe med kontinuerlig.

I så fall begynner arbeidet med en grundig analyse og strategi. Ta gjerne kontakt for å lære mer om hvordan jeg kan hjelpe.

7 ting du bør sjekke på nettstedet ditt

Skrevet av Angelica Manke

Du har et nettsted, mest fordi du vet at du er nødt for å være synlig på nettet. Men hva skal du egentlig med et nettsted, og hvordan vet du at det er godt nok? Under finner du syv enkle tips til hva du bør tenke på regelmessig når du skal vedlikeholde nettstedet ditt.

1. Har du riktig kontaktinfo?

Kanskje dere har fått noen nye ansatte, eller noen gamle har sluttet. Dere har kanskje flyttet kontor i løpet av året som har gått, eller så har dere rett og slett fått en ny Instagram-bruker? Sjekk at all kontaktinfo er riktig, så sikrer du at folk vet hvordan de kan nå deg. Sjekk også at alle kontaktskjema er oppdaterte og fungerer slik de skal.

2. Fungerer alle lenkene?

Det kjipeste som skjer når man er på en nettside, er når man trykker på en knapp som enten ikke fungerer, som leder til tom side, eller til en annen side enn det du trodde. Sjekk at alle lenkene på siden din er klikkbare, og personen som klikker på lenken ender på rett side.

3. Har du tatt backup av nettsiden din?

Om uhellet skulle være ute, er det alltid greit å ha en sikkerhetskopi av nettstedet ditt. Pass på å ta en ny backup jevnlig, slik at du ikke mister vesentlig informasjon og innhold som er tilgjengelig på siden din.

4. Er innholdet relevant?

Kundene dine setter alltid pris på et ryddig og organisert nettsted, hvor de lett kan finne informasjon om deg og det du tilbyr. Gjerne bytt ut gamle bilder med nye, og skjul informasjon som ikke lengre er relevant.

5. Hvordan ser nettsiden din ut på mobil?

I en verden hvor alle har hele verden i lomma, er det viktig å tenke på at de som besøker nettstedet ditt fra mobilen sin, ofte kommer til en helt annen side enn den fra dataskjermen sin. Sjekk nettstedet fra en mobil, så forsikrer du deg om at vesentlig informasjon ikke går tapt.

6. Hva er målet ditt med nettstedet?

Å definere målene dine for nettstedet kan bidra til å øke synligheten din, og dessuten hjelpe besøkende med å fortelle hva du vil at de skal gjøre når de kommer på siden. Ønsker du å få flere henvendelser, kan det for eksempel være nyttig å synliggjøre kontaktinformasjon, mens om du ønsker å selge mer av et produkt, er det kanskje mer gunstig å fremheve dette. Om du har et eller flere mål, kan det også være lettere å måle nyttigheten av nettsiden din. Eksempler på mål kan være:

• Å gi utdypende informasjon om produktene eller tjenestene dine

• Å gjøre bedriften din mer synlig på nett

• Å øke antall henvendelser bedriften din får

• Å ha en plass å selge produktene dine på

7. Er nettstedet ditt søkemotoroptimalisert?

Om du ønsker at nettstedet skal være mer synlig på nettet, kan det være lurt å søkemotoroptimalisere det. Det er mange måter å gjøre dette på, og det er mange faktorer søkemotorer tar i betraktning når de velger å gjøre en nettside mer synlig.

Trenger du hjelp til å vedlikeholde nettstedet ditt?

Hyppige oppdateringer og jevnlig vedlikehold av nettsted er viktigere enn noen gang. Kunder trenger riktig info til riktig tid, og nytt innhold på siden hjelper deg dessuten å rangere høyere i søkemotorer.

Mangler du tid og overskudd til å oppdatere og vedlikeholde nettstedet ditt? Med tjenesten vår NettOpp, hjelper vi deg med å sørge for at nettstedet til enhver tid viser seg fra sin beste side. Les mer om NettOpp her, eller kontakt oss for rådgivning.

---

Innlegget ble skrevet av Angelica Manke (ikke Chris K.N.) og ble først publisert på Papaya.no

Måleverktøyene er upresise

Hvorfor viser Google Analytics færre besøk enn Squarespace? Hvorfor viser ikke WordPress like mange besøk som Facebook? Jeg får i blant spørsmål om hvorfor statistikk fra ulike statistikk- og annonseverktøy ikke ser ut til å være enig med hverandre. Det kan være flere grunner til det.

Det virker kanskje rart at ulike måleverktøy gir forskjellige tall på noe som i teorien være samme mål, men det finnes gode, naturlige forklaringer. Og når det kommer til stykket, er det antagelig ikke noe stort problem heller, så lenge vi vet hvorfor det skjer.

Det er flere mulige grunner til at tallene vi ser i ett verktøy skiller seg fra tallene fra et annet.

Problemet med tillatelser

Den nyeste feilkilden i statistikken kommer fra cookie-lovgivning, GDPR og andre regler som skal bidra til å beskytte folks personopplysninger. I stadig større grad kreves samtykke fra brukerne for å spore dem.

Ulike metoder for å innhente samtykke, og ulikheter i hva som skjer når brukeren ikke gir samtykke, fører til skjevheter i målingene.

Dette er neppe den største feilkilden, men ettersom mye av regelverket er såpass nytt, og det fortsatt ikke har vokst frem vanlige «best practices» som alle følger, er det en del usikkerhet rundt dette.

Ulike teknologier for å måle

En større kilde til ulikheter ligger nok i teknologien plattformene bruker for å spore trafikk og adferd på nettstedet.

Kode på siden

De fleste sporings- og analyseverktøy – Google Analytics, Facebook, Hubspot, og så videre – belager seg først og fremst på en liten snutt med JavaScript-kode som vi legger inn på nettstedet. En viss andel av dem som besøker nettstedet har imidlertid valgt å blokkere slik kode i nettleseren sin.

Noen verktøy bruker derfor i tillegg (eller i stedet) en litt eldre metode, som er noe mer robust, men ikke gir like mye data. De legger en piksel på nettstedet – et ørlite bilde som må lastes ned fra en annen server. Hver gang bildet lastes ned, telles det som en sidevisning.

Begge de metodene baserer seg imidlertid på noe som ligger i koden på selve nettstedet, og de er derfor avhengig av at ikke noe går galt under lasting av siden (tilsiktet av brukeren eller ikke).

Trafikk på serveren

Webhotell, nettsidebyggere og lignende tjenester – som Shopify, Squarespace eller Instapage – har ikke det samme problemet.

Ettersom de eier serverne nettstedet ligger på, og all trafikk til nettstedet må gå via dem, trenger de ikke basere seg på noe som ligger i koden. De kan simpelthen telle hvor mange ganger siden blir forespurt fra serveren.

Det gir bedre tall på hvor mange besøk nettstedet har, men sier mindre om hvem de besøkende er og hvordan de bruker nettstedet.

Analysere utenfra

Det finnes også tjenester på nett som forsøker å anslå trafikken til nettsteder uten å ha tilgang til hverken nettstedet eller serveren. For eksempel Amazon-eide Alexa.com eller SimilarWeb.com.

Disse bruker andre metoder igjen: Egenrapportering fra nettstedene, data kjøpt fra nettleverandørene, data samlet inn av apper eller nettleserutvidelser de får folk til å installere, analyser av Google-søk, eller en kombinasjon.

Slike data er de minst pålitelige – særlig for litt mindre nettsteder – for det er vanskelig å få gode data fra utsiden, og verktøyene må ofte trekke generelle slutninger basert på veldig få datapunkter.

Utfordringer med identifisering

Selv når teknologien virker som den skal, er det forskjell på hvordan og hvor godt de ulike verktøyene kjenner igjen brukere fra ett besøk til et annet.

Det er viktig, blant annet for å få inntrykk av hvor mange individer som har sett annonsene våre, for å telle antall besøkende når folk besøker nettstedet flere ganger, eller for å få innsikt i hvilke skritt kunder må gå gjennom før de er klar til å slå til på et tilbud.

De fleste verktøyene bruker en cookie som er lastet ned på maskinen vår. Men cookier er normalt knyttet til nettleseren, og de fleste av oss har mye mer enn én nettleser.

Ett menneske som besøker flere ganger kan fremstå som et helt fotballag

Ikke bare har vi gjerne én eller flere nettlesere på jobb og én eller flere på hjemme-PC-en, men på telefonen og nettbrettet er det ofte egne nettlesere bygget inn i individuelle app-er. Så i tillegg til Chrome og Safari på telefonen, er det egne nettlesere i Facebook-, Twitter- og SnapChat-appene.

Om ikke verktøyene gjør noe for å motvirke det, kan ett menneske som besøker flere ganger fremstå som et helt fotballag. Derfor kombinerer de ulike verktøyene data fra informasjonskapslene med annen informasjon de har tilgang til, som IP-adresser og nettverk, innlogging og oppførsel.

Men det er vanskelig å få det riktig.

Det vil si: For Facebook og Google – som er flinke til å få oss til å logge inn med samme konto i alle nettleserne våre – er det forholdsvis enkelt å kjenne oss igjen på tvers av apper og apparater.

Andre, som Squarespace, Shopify eller ordinære annonseverktøy, vil antagelig ikke kjenne oss igjen mellom to besøk om vi først åpner et nettsted i SnapChat, og deretter søker opp samme nettsted i Chrome.

Hvor mange ser annonsen vår?

Dette er ikke bare en utfordring når det gjelder å måle besøkende på nettstedet, men også når vi skal annonsere. Når vi annonserer på Facebook og Instagram, for eksempel, vil rapportene fra Facebook (som eier begge plattformene) korrigere for overlapp mellom de to.

Med andre ord: Om vi nådde 100.000 mennesker på Facebook og 100.000 på Instagram, men 50.000 av dem var mennesker som så annonsen på begge plattformer, vil Facebook fortelle oss at vi nådde 150.000 unike brukere totalt.

Hvis vi derimot annonserer på SnapChat og Instagram, og nådde 100.000 personer på hver plattform, kan ingen fortelle oss hvor mange som så annonsen begge steder.

Hvis ikke det er noe overlapp mellom de to, nådde vi 200.000 mennesker. Men antagelig var det noen som så annonsen både på SnapChat og Instagram. Vi vet bare ikke hvor mange.

Forskjellige tellemetoder

Allerede i teknologien kan vi se at det er mye rom for avvik mellom tallene, men det slutter ikke der. For de ulike verktøyene er ikke engang enig om hvordan man skal telle.

Man skulle kanskje tro at det var rimelig ukomplisert å telle. Et besøk er et besøk, og en besøkende er en besøkende, og så er det bare å telle 1, 2, 3 og så videre. Men det er dessverre ikke så enkelt.

De ulike måleverktøyene har ofte svært ulike måter å telle på, og det påvirker tallene. Vi kan til og med finne avvik mellom to produkter fra samme leverandør, som for eksempel Google Ads og Google Analytics.

For hva telles egentlig som et besøk?

Skal vi telle et besøk som varer i null sekunder? Hvis du lever av å selge klikk og sidevisninger vil du antagelig si at «Ja! Et besøk er et besøk».

Men om du er den som betaler for trafikken er det ikke sikkert du er enig i det. Hvis det er mange besøk som varer i null sekunder (slik det noen ganger er), vil du slutte å stole på tallene.

Og hva med kjente roboter, som Googlebot? Telles de som besøkende? Hvis ikke, hva gjør vi da med dem som oppfører seg som roboter, men ikke oppgir at det er det de er – slik spamroboter gjerne vil gjøre?

Hvordan skal vi telle en som besøker nettstedet, forlater det igjen, men så kommer tilbake to minutter senere? Telles det som ett besøk eller to?

Skal vi telle et besøk som varer i null sekunder? Hva med besøk fra kjente roboter?

Og hva når vi ser at samme person besøker et nettsted først fra datamaskinen sin og like etterpå besøker fra telefonen sin? Er det ett eller to besøk? Én eller to besøkende? Spiller det noen rolle om vi vet at det skjer mye mer ofte enn vi klarer å fange opp?

Det finnes utallige slike scenarioer og spørsmål, der grensene ikke er 100% tydelige, og der de ulike verktøyene gir sine egne svar.

Så, når du legger sammen alle de ulike feilkildene, er det ikke rart om det blir forskjell i resultatene.

Men det spiller ikke så stor rolle

Når du leser dette mister du kanskje all tro på statistikken. For hva skal vi med så upålitelige tall?

Sannheten er at det faktisk ikke er så viktig om tallene er helt nøyaktige eller ikke.

I annonsering og massekommunikasjon har det aldri vært noe 1-til-1-forhold mellom statistikken og virkeligheten. Det har alltid bare vært omtrentlige anslag.

Det som er viktig er ikke om vi nådde 7824 mennesker eller 8263 på en solfylt torsdag i april. Det tallet gir bare noen rettesnorer – ikke et fasitsvar. Vi trenger normalt ikke vite det nøyaktige tallet, bare om det er høyere eller lavere enn tilsvarende tall for torsdagen før.

Det som er viktig, er derfor om tallene er sammenlignbare med tall for andre torsdager, andre måneder, og andre kampanjer – slik at vi kan se utviklingen av tallet over tid, og forstå hva som påvirker det.

Spørsmålet er ikke om du nådde 7824 eller 8263 mennesker på en solfylt torsdag i april, men om du nådde flere eller færre enn torsdagen før.

Enn så lenge vil alle statistikkverktøy rapportere mange feil og unøyaktigheter. De gode nyhetene er at hvert verktøy stort sett vil gjøre de samme feilene dag etter dag, år etter år, og fra nettsted til nettsted.

Så når Google Analytics rapporterer tall for en måned som avviker fra virkeligheten med fem, ti eller tjue prosent, så vil de tallene likevel (stort sett) være sammenlignbare med tall for en annen måned og et annet nettsted, så lenge begge tallene er målt med Google Analytics.

Og det samme gjelder for forskjellen mellom to ulike verktøy. Hvis vi ser omtrent 10 prosent avvik mellom tallene rapportert av Google Analytics og Squarespace i januar, kan vi forvente at det er omtrent 10 prosent avvik i mars, mai og september, også.

Sammenligning og kontroll

Avvik mellom ulike rapporteringkilder er altså sjelden grunn til bekymring. Som oftest kan avvikene forklares av naturlige årsaker. Ofte holder det å vite at det skjer, andre ganger bør vi ha en god forklaring på hvorfor det skjer.

Kun i noen få tilfeller, der det er viktig å ha presise tall, bør vi vurdere å bruke tid og penger på å finne ut hvordan vi kan hindre at det skjer i det hele tatt.

Hvis avviket er spesielt stort, kan det være lurt å forsøke å forstå hvorfor. Hva som kvalifiserer som et stort avvik avhenger litt av hva tallene representerer, hvor store tallene er, hvor pålitelige du har grunn til å tro at de er, og så videre.

Det er ikke unormalt om besøkstall målt med ulike metoder avviker med 10–20 prosent. Salgstall, derimot, bør selvsagt ikke ha uforklarte avvik i det hele tatt.

Hvis ikke tallene gir oss innsikt i hvordan vi kan forbedre oss, er de ikke mye verd.

En annen grunn til å se nærmere på hva som kan være feil, er om avviket plutselig endrer seg. Hvis vi er vant til at tallene fra Google Analytics ligger 10% under tallene fra webhotellet, men en dag ser at de plutselig ligger 10% over tallene fra webhotellet i stedet, bør vi sjekke hva som har skjedd.

Det er lurt å gjøre noen undersøkelser hvis avviket kun inntreffer på én spesiell side på nettstedet, eller kun på trafikk fra én spesiell kilde. Det kan tyde på at det er noe galt med oppsettet.

Men den mest presserende grunnen til å sjekke om det er noe galt, og eventuelt ta skritt for å utbedre feil, er om tallene antyder resultater (som salg eller andre konverteringer) som ikke dukker opp i virkeligheten, eller motsatt, at resultatene vi ser i virkeligheten ikke synes i statistikken.

For når det kommer til stykket, handler all statistikken om hvordan vi kan forutse og påvirke resultatene på bunnlinjen. Så hvis ikke tallene gir oss innsikt i hvordan vi kan forbedre oss, er de ikke mye verd. Da må vi gjøre noe.

5 gode grunner til å ignorere Black Friday

Det er blitt populært å hate Black Friday i Norge, men likevel hiver stadig flere små bedrifter seg på, med egne tilbud, annonser og andre aktiviteter.

De tror antagelig det er en god anledning til å få noen ekstra salg. De tar antagelig feil.

For noen store bedrifter, med stort salgsvolum og store budsjetter, kan Black Friday gi mening. Men mindre butikker og nettbutikker bør sky Black Friday som om det var Nigeria-svindel.

Du er kanskje allerede enig i det. Men om du trenger litt ekstra overbevisning, eller noen gode argumenter for å overbevise en sjef eller kollega, les videre.

1. Black Friday spiser av julehandelen

Førjulstiden er tradisjonelt den tiden på året folk bruker mest tid og penger på å handle, og en tid da folk er forholdsvis lite følsomme for pris.

Å gi folk en kjemperabatt før de har rukket å vurdere å kjøpe samme vare til fullpris er selvmål.

Det er ikke urimelig å anta at Black Friday-kampanjen din vil kannibalisere julehandelen. Er det verdt det?

2. Høye rabatter er farlige

Det typiske Black Friday-tilbudet er verste sort prisdumping: 25% rabatt! 30% avslag! Halv pris!

Når du setter prisen lavere enn full pris, senker du folks oppfattelse av hva varene dine er verdt, og du signaliserer at prisen er en av de viktigste kvalitetene ved det du selger.

De færreste vil tro du taper penger på å selge med så høy rabatt – selv om du kanskje gjør det.

De vil i stedet anta at normalprisen kun er for folk som ikke vet bedre, eller som ikke kan vente til neste salg, og de vil sjeldnere handle til full pris.

3. Lønnsomheten er i beste fall tvilsom

Antagelig ble de normale prisene dine satt på det nivået av god grunn.

Det er kanskje bakt inn rom for salgskampanjer i kalkylene, så du får dekket både innkjøpskost og noe attåt – selv etter Black Friday-rabatter. 

Men har du regnet godt nok på dette? Hvor mye må du selge til Black Friday-priser, om du skal dekke inn en rimelig andel av de faste kostnadene? Og hvor mye må du selge for også å betale for markedsføringen av Black Friday-tilbudene?

4. Stunt-reklame er uforsvarlig

For de aller fleste (med noen store, hederlige unntak) er det nærmest uforsvarlig å bruke tid, penger og ressurser på en kampanje som kun kan brukes et par dager i året – kanskje ti dager om du er ekstra flink.

God markedsføring gir avkastning 365 dager i året – år etter år. Det er utallige ting du kan investere i for å bygge systemer som gjør at markedsføringen nærmest går på autopilot. Gjør det først. (Jeg hjelper deg gjerne.)

Slike gode planer og systemer hjelper deg å få kundene til tilbake også etter Black Friday-kampanjen – så vel som etter kampanjene for 17. mai, Halloween, Nyttårsaften, Den internasjonale kvinnedagen og første skoledag.

5. På Black Friday er konkurransen ekstra hard

Det er noen fordeler ved at alle roper om Black Friday samtidig. Folk vet hva de kan forvente, og vil i større grad være på vakt og på jakt etter gode tilbud.

Men det skaper også problemer. Det blir vanskeligere å få oppmerksomhet når støynivået er høyt, og tilbudet ditt må være spesielt godt for å skille seg fra alle de andre gode tilbudene.

Det blir også høyere etterspørsel etter annonseplass, så prisene går opp og oppmerksomheten til publikum blir vanskeligere å fange.

Så hva kan du gjøre?

Det beste du kan gjøre er å late som ingenting, og simpelthen ignorere hele Black Friday.

Dessverre blir det gradvis vanskeligere. Noen har forpliktelser de ikke kommer seg unna. Og i noen bransjer vil du virke sær om du ikke anerkjenner den nye «høytiden».

Så her er noen tips til deg som skulle ønske du kunne ignorere Black Friday, men ikke synes du kan:

Tenk nøye gjennom tilbudene dine

Regn nøye på det, så du i hvert fall ikke går med tap for hvert salg du gjør. Helst skal du tjene penger selv om kundene får et ekstraordinært tilbud.

Sørg også for at tilbudet ditt ikke gjør at folk nedjusterer verdien av det du selger. Noen eksempler på tilbud som kan bidra til å bygge opp verdien i stedet:

• Tilbud som kunden har gjort seg spesielt fortjent til. For eksempel tilbud til stamkunder eller tilbud som gis som belønning for å verve en venn.

• Eksklusive tilbud, som kun går til utvalgte kunder. For eksempel medlemmer av kundeklubben eller vinnerne av en konkurranse. 

• Bonuser, der fokus er “få mer for samme pris” ikke “betal mindre for samme vare”. For eksempel «Kjøp X, få Y på kjøpet» eller «Betal for X, bli oppgradert til X Pluss». (Vær forsiktig. Denne kan slå begge veier.) 

Slike tilbud kan med fordel kombineres, og bør brukes sparsomt. Ideelt skal det du kan tilby til daglig være et godt nok tilbud. Er det ikke det, bør du se på posisjoneringen din.

Legg en plan for oppfølging

Tenk nøye gjennom hvordan du kan få kunden til å komme tilbake, eller i det minste hvordan du kan få tillatelse til å kontakte kunden senere.

Gi dem i det minste et lojalitetskort, og be dem melde seg på nyhetsbrevet ditt eller følge deg i sosiale medier. Enda bedre er det om du kan ta det et skritt videre.

Har du et tilbud på støvsugere, så gi folk mulighet til å abonnere på støvsugerposer. Eller tilby en garanti som krever at brukeren registrerer kjøpet på nett senere.

Det er regler for hvordan du kan bruke informasjon du samler inn slik, men når du gjør det riktig, kan du få lojale kunder gjennom god oppfølging.

Gjør et minimum av markedsføring

Hvis du har gjort jobben med å komme opp med et tilbud du tror kan bli lønnsomt, og har planlagt oppfølgingen, må du gjøre en innsats for å promotere tilbudet – men gjør det rimelig. Hvis du gir et verdifullt tilbud, er marginene dine allerede tynnslitt.

Bruk gjerne ferdige maler til å lage grafikk til nettsiden, innhold til nyhetsbrevet, og innlegg til sosiale medier, så vel som eventuelle vindusplakater og slikt, så det ikke krever for mye tid og penger å få alt klart.

Gjør alt klart i god tid

Det er billigere å være tidlig ute, og det gir ofte bedre resultater når ting er godt forberedt og fungerer godt sammen.

Det vil uansett være nok å gjøre for deg og kollegene i siste liten, for noen ting, som å gjøre endringer på nettstedet eller henge opp kampanje-materiell i butikken, kan du ikke gjøre altfor lenge i forveien.

Men både e-post, annonser, landingssider, innlegg i sosiale medier og så videre, kan ferdigstilles mange dager og uker i forveien, og settes til å automatisk gå på lufta fredag morgen.

Tenk gjenbruk

Selve Black Friday-tilbudet har begrenset levetid, men mye av arbeidet og planleggingen du gjør, og mye av det du lærer, kan ha verdi også senere.

Systemene du setter opp, malene du bruker, erfaringene du gjør deg… Alt sammen kan komme til nytte igjen senere. 

For når du endelig er ferdig med å ikke ignorere Black Friday, så er det bare et par måneder til du ikke lenger kan ignorere Valentines Day.

God fredag – når den kommer.

Hvordan små, nystartede bedrifter kan få nye kunder

4 ting du bør gjøre og 3 ting du bør unngå når du er en liten og nystartet bedrift på jakt etter nye kunder.

1. Få det til å se innbydende ut

Det er overraskende hvor mange som glemmer denne delen. Uansett om du driver café, butikk eller tannlegekontor, så er det viktig at folk faktisk får lyst til å gå inn.

Jeg kan ikke vite hva det betyr for deg, men hva med et malingstrøk, en pen markise, noen planter, fakler, ballonger, eller lyspærer i girlandere?

Ha pene og vennlige skilt som gjør det tydelig hva folk kan forvente hvis de kommer inn. Tenk nøye på hva folk ser i vinduene, og lys opp vindusutstillingen fra innsiden, slik at den synes selv midt på en sommerdag når dagslyset er skarpt.

Noen endringer krever kanskje tillatelse fra gårdeier (for eksempel å male om fasaden eller montere skilt) eller fra myndighetene (for eksempel å etablere uteservering eller gjøre noe som kan sperre trafikken), men det meste krever bare litt innsats og en sans for hva som ser pent ut. 

Hvis du er nyåpnet, bør det være noe helt spesielt i den første perioden, men det må alltid se innbydende ut.

2. Lag et enkelt nettsted

Et nettsted er spesielt viktig hvis du ikke har et butikklokale, men det er lurt uansett.

Men… ! Det er veldig viktig å holde det enkelt i begynnelsen.

Et nettsted er veldig lett å se, og lett å kontrollere, og man kan fort bli lurt til å føle at all tid brukt på å jobbe på nettstedet er tid som er godt brukt. Det er det ikke alltid. Det er fort gjort å bruke unødvendig mye tid og penger på nettstedet sitt.

Så hvordan holder du det enkelt, og hva bør det første nettstedet inneholde? Jeg har en gratis guide du kan laste ned for å komme i gang uten å kaste bort tid og penger.

3. Ta en telefon til lokalavisen(e)

Lokalavisene eksisterer for å fortelle innbyggerne om nyheter i lokalmiljøet. Nye butikker, restauranter og tjenestetilbud er nøyaktig slike nyheter som folk gjerne vil vite om. Så de blir bare glade for et tips. 

Når du blir intervjuet, vær tydelig på hvem du kan hjelpe, og hva du kan hjelpe med, slik at leserne kan kjenne seg igjen. Hvis ikke du er tydelig, har publikum lett for å tro at du ikke kan hjelpe nettopp dem.

4. Annonsere – det behøver ikke være dyrt

Mange små og nystartede bedrifter brenner seg på å kjøpe feil reklame. God reklame er livsviktig, men mange av annonse-tilbudene egner seg best for etablerte selskaper med større budsjetter og mer erfaring – bedrifter som har råd til å bruke reklamebyrå, og som kan bruke både fem- og sekssifrede beløper på å eksperimentere med noe nytt. Det går ikke for en nystartet familiebedrift der annonsebudsjettet kommer rett ut av sparepengene. 

Men gjort riktig finnes det mange typer annonsering som ikke behøver å koste så mye, men som tvert i mot skaper akkurat den oppmerksomheten du trenger for å tiltrekker deg kunder.

I 2023 finnes det mange måter å annonsere, og nå ut til tusenvis av mennesker for mindre enn du bruker på bensin og telefon i måneden.

Hvilken form for reklame og annonsering som passer best vil variere fra bedrift til bedrift, men hvis du ønsker deg hjelp til å finne ut hvordan akkurat du bør annonsere, ta kontakt.

3 ting du ikke må gjøre

1. Ikke gjør alt som faller deg inn

Du har sikkert mange andre idéer enn dem jeg listet opp over. Og mange av dem er sikkert veldig gode. Men vær obs! En av de vanligste feilene folk gjør, er å forsøke å gjøre for mye. 

De har for mange idéer, men for lite tålmodighet og disiplin til å gjennomføre skikkelig. Dermed bruker de tid, penger og energi etter innfallsmetoden, og sliter seg ut på å gjøre altfor mye, altfor dårlig. Resultatet er at de gir opp før de ser noen effekt.

2. Ikke sett ned prisen uten en plan

Når du ikke lenger vet hva du skal gjøre, er det fristende å simpelthen sette ned prisene. Kanskje folk vi kjøpe hvis det bare er billigere? Det må du ikke gjøre.

Det hjelper lite å ha mange kunder hvis du taper litt penger og selvsikkerhet på hver av dem. Så hvis ikke du har stordriftsfordelene til Kiwi, Nille og IKEA, og dermed har råd til å kutte priser nådeløst, er du nødt til å ta betalt full pris, og heller gi folk bedre grunner til å handle hos deg enn at det er billig. Gi heller litt ekstra service når du har tid til det. 

Det finnes tider da det kan gi mening å ha salg eller gi rabatt, men det må aldri bli den viktigste strategien din for å få solgt noe. 

Ikke vær redd, folk betaler gjerne hvis de synes det er annerledes nok på riktig måte.

3. Ikke kopier de store

Det er fristende, som gründer og utfordrer, å se på hva de store selskapene gjøre. De har tross alt allerede fått det til. 

Det er lett å tenke at «Hvis de har store, dyre annonsekampanjer i avisen, bør vi ha store, dyre annonsekampanjer i avisen.»

… eller «Hvis lokketilbud og store rabatter fungerer for dem, så vil lokketilbud og rabatter sikkert fungere for oss.»

… eller «Alle gjør så mye ut av Black Friday. Det må vel være en god idé.» (Hint: Det er ikke en god idé.)

Det er vanskelig å se fra utsiden, men markedsføring med store budsjetter fungerer veldig annerledes enn markedsføring for små bedrifter med tilsvarende budsjetter. Lønnsomheten endrer seg dramatisk når man skalerer opp. Så du kan ikke vinne over dem ved å kopiere dem.

Men den viktigste regelen i markedsføring er at man må være annerledes (på en måte folk setter pris på), ellers er det bare tilfeldig om folk velger deg. 

Annerledesheten din er styrken din, så ikke være redd for å gjøre ting annerledes. 

Ønsker du deg mer hjelp?

• Les mer om hva du bør ha på ditt første nettsted. 

• Det er veldig nyttig å ha en god rådgiver som kan se muligheter. Ta kontakt for å få råd. 

---

Foto: Jennifer Bonauer via Unsplash

Målgruppen din er antagelig for bred

Det er ikke så rent få som svarer «Alle, egentlig …» på spørsmål om hvem som er i målgruppen deres. For deg som leser dette, er det neppe noen overraskelse at det er for lite spesifikt.

Men selv rutinerte markedsførere, som er vant til å tenke på målgrupper, vil ofte sikte altfor bredt.

Og når vi ber dem om å tenke smalere, får vi mye motstand.

Det er forståelig. Når du har et godt produkt som du tror på, vil du gjerne at alle – i hvert fall alle som kan betale – skal få oppleve det. Og du vil absolutt ikke ignorere en hel mengde kunder bare fordi jeg har en fiks idé.

Jeg forstår hvorfor du ikke har lyst til å snevre inn målgruppen din noe mer. Men la meg forklare hvorfor jeg likevel synes du bør gjøre det:

Markedet ditt er ikke målgruppen din

Det er supert om det er mange som er i markedet for det du har å selge. Ingen ber deg om å vise dem bort om de kommer på døren. Men du kan ikke aktivt oppsøke alle sammen, hele tiden. Start med et segment av markedet, og ta det derfra.

Du må finne folk som har mye til felles

Du snakker annerledes til kjæresten din enn til din kjærestes bestemor eller en politibetjent. (Jeg håper i hvert fall du gjør det.) Og når du henvender deg til mange ulike mennesker samtidig, påvirker det hva du sier og hvordan. Jo mer variert gruppe du snakker til, desto kjedeligere og mindre effektivt blir budskapet.

Du kan ikke være best i alt

Noen mennesker verdsetter hastighet og tilgjengelighet høyest, andre synes det er viktigere med høy kvalitet, og atter andre er bare ute etter det billigste alternativet. Du kan ikke være best på alt, alltid. Velg en konkurranse du kan vinne, henvend deg til dem som bryr seg, og ignorere resten – i hvert fall for nå.

Ikke alle mennesker er like mye verdt (for deg)

Noen mennesker vil kjøpe raskt, ofte og mye. Andre ikke. Noen vil få mye glede av det du selger dem. Andre ikke. Noen vil trenge mye oppfølging og støtte. Andre ikke. Hvem vil du snakke med først?

Du må betale for hvert menneske du når

Det koster penger å få folks oppmerksomhet – uansett om de kjøper noe eller ikke. Hvem sin oppmerksomhet er du villig til å betale for?

Du bør kunne nå alle i målgruppen

Hvis det er verdt å nå noen mennesker i en målgruppe, er det verdt å nå alle i målgruppen. Primærmålgruppen din må være liten nok til at det er realistisk. (Men stor nok til at det er lønnsomt.)

Du kan ha mer enn én målgruppe

Du burde ha én klart definert primærmålgruppe for hver kampanje, men om du vil opprette flere budskap og beskjeder til flere målgrupper, kan du gjøre det. Sånn sett er det ingenting i veien for å nå «egentlig alle» – så lenge du er villig til å investere det som kreves av tid, krefter og penger for å utvikle gode kampanjer som resonnerer med alle de ulike målgruppene.

Kort sagt: Hvis du prøver å nå for mange om gangen, ender du med å vanne ut både budskapet og budsjettet ditt. Men om du er tålmodig og god til å prioritere de potensielle kundene som til enhver tid er mest verdifulle, vil du gradvis, bit for bit, nå ut til hele det markedet du ønsket å nå fra start.

De vanligste måtene å få trafikk til et nettsted

Hvis du ikke gjør noe for å få trafikk til nettstedet ditt, vil du heller ikke få noe trafikk av betydning.

Det vil alltid dryppe litt – noen detter innom fra Google, en nysgjerrig samarbeidspartner tar en kikk, en sverm roboter sveiper forbi, og så videre – men det har lite verdi som markedsføring eller markedskommunikasjon.

Vil du ha et publikum, må du selv få dem til siden. Det finnes ulike måter å gjøre det på, som alle har sine styrker og svakheter.

Under finner du en veldig kort beskrivelse av de vanligste metodene. Ingen av disse punktene er noen trafikkstrategi i seg selv, for hvert lille avsnitt inneholder uendelig mange muligheter og utallige hensyn man bør ta. Hensikten med dette innlegget er bare å gi et raskt overblikk.

Annonsering

Den enkleste og mest forutsigbare måten å få trafikk på, er ved å kjøre annonser. Det finnes mange ulike typer annonser. På nett er det vanligst med bannerannonser, betalte søkeresultater i Google, betalte innlegg i sosiale medier og betalte oppføringer i online-kataloger.

Selv om det er blitt mye rimeligere å annonsere de siste årene, særlig i sosiale medier, er det også veldig lett å bruke mye penger før man ser resultater – særlig hvis man ikke vet hva man gjør.

Med annonsering forsvinner trafikken raskt når du slutter å annonsere – som å ta foten av gasspedalen. Det er imidlertid ikke bare en ulempe. Mange setter pris på kontrollen det gir å kunne bruke annonsebudsjettet som gasspedal.

• Fordeler: Enkelt og forutsigbart

• Ulemper: Ofte høy inngangsbillett, kortvarige resultater

PR og partnerskap

En annen effektiv måte å få trafikk på, er å få nettsider som allerede har et publikum til å omtale dere, og lenke tilbake til egen nettside. Det kan for eksempel være nyheter på nettaviser, gjesteinnlegg på en blogg, eller omtale på nettstedet til en partner.

Det krever mye arbeid å få god kontakt med innflytelsesrike folk på nett, men det kan til gjengjeld være svært effektivt. Og har man først fått god omtale og etablert gode forhold til journalistene og bloggerne, har det høy verdi i årevis.

• Fordeler: Effektivt, lav inngangsbillett, gir langvarige resultater

• Ulemper: Krever svært mye tid og energi, særlig i begynnelsen

Søkemotoroptimalisering (SEO)

Det er mye trafikk å vinne på å komme høyt opp blant de ubetalte resultatene i Google og andre søkemotorer på populære søkeuttrykk.

Husk også at det finnes mange andre søkemotorer enn Google. Spesialiserte søkemotorer som Yelp for restauranter, YouTube for video, musikk og instruksjoner, Amazon for produkter, Gule Sider og LinkedIn for mennesker og bedrifter kan alle være gode kilder til trafikk.

Det er imidlertid en myte at søkemotoroptimalisering er «gratis trafikk». I mange bransjer er det ekstremt tøff konkurranse om plasseringene, og en god plassering krever kontinuerlig vedlikehold.

• Fordeler: Ekstremt effektivt når det er gjort riktig

• Ulemper: Vanskelig (og derfor ofte dyrt) i bransjer med høy konkurranse

Sosiale medier

For å få trafikk fra sosiale medier (uten å kjøpe annonseplass) må man ha et godt forhold til et eksisterende publikum, slik at de lar seg engasjere, klikker seg gjennom til nettsiden og liker å snakke om det med andre. Det skjer bare hvis de på en eller annen måte får en uvanlig opplevelse.

Å få følgere i sosiale medier åpner også opp en direkte kanal til publikum, der man er mindre avhengig av tredjeparter, slik som med PR-strategier og mye annonsering. (Det er fortsatt det sosiale mediet som «eier» publikum, men det er en viss forståelse for at virksomheten skal ha mye direkte tilgang.)

• Fordeler: Nærmest egen-eiet publikum, skaper lojalitet og sterk merkevare

• Ulemper: Krever mye arbeid og kreativitet

E-postmarkedsføring

E-postmarkedsføring er fortsatt en svært effektiv og rimelig måte å få trafikk på, men det krever at man allerede har tilgang til – og tillatelse til å bruke – e-postadressene til publikummet sitt. Ofte bruker man derfor e-postmarkedsføring mer til oppfølging av eksisterende publikum, og til å få dem til å returnere, enn til å få nye besøkende.

Får man tillatelse av publikum til å ta kontakt med dem direkte, behøver man ikke lenger bekymre deg for at tredjeparter skal endre reglene for hvordan man kan kommunisere med publikummet sitt (slik f.eks. Facebook og Google gjør regelmessig).

• Fordeler: Svært effektivt og rimelig, 100% egen-eiet publikum

• Ulemper: Krever et eksisterende, samtykkende publikum

Offline-aktiviteter

Med en god idé eller et veldig godt produkt kan man også drive trafikk til nettsiden fra kampanjer som ikke foregår på nett. Det kan være en spennende konkurranse eller et budskap som vekker nok nysgjerrighet til at folk tar den lange veien fra den virkelige verden til Internett.

• Fordeler: Åpner for svært mange muligheter og mye kreativitet. Treff publikum der de er, på nye måter

• Ulemper: Ofte svært vanskelig å få folk inn på nett

Kombinasjoner

Vanligvis kombineres flere av metodene i én større satsing.

For eksempel er omtale og lenker fra andre nettsteder en av de viktigste aktivitetene Google ser på for å avgjøre hvor høyt et nettsted kommer i søkeresultatene, så det er nesten umulig å gjøre en god jobb med søkemotoroptimalisering uten også å gjøre noe PR.

Og har man et innlegg i sosiale medier som gir gode resultater, er det naturlig å også kjøpe annonser for å gi det størst mulig spredning.

Hvordan kan jeg hjelpe?

Det finnes ikke én metode som er bedre enn de andre.

Hvilken strategi som virker best for deg, avhenger av en lang rekke faktorer – som målgruppe, konkurranse og budsjett. Vi hjelper deg med å legge en plan tilpasset deg og din virksomhet, finner og hyrer inn de spesialistene som vil løse oppgaven best mulig, og koordinerer og administrerer arbeidet.

Er du interessert i hjelp til å generere mer og bedre trafikk til nettstedet ditt så la oss snakkes.